13.08.2024 Tekst: Birken/Ingeborg Scheve, Foto: privat

Turid Williksen har uhelbredelig kreft og har vært gjennom tøffe behandlinger. I sommer fullførte hun Norge på langs på sykkel og nå er hun klar for Birkebeinerrittet så vel som Birkebeinertrippelen. 

Turid Williksen lever ikke bare med en uhelbredelig kreftdiagnose på 3. året. Hun har også et pågangsmot av en annen verden, til tross for at framtida er usikker og tidshorisonten uklar: I sommer fullførte hun Norge på langs på sykkel, og nå er hun klar for sitt 15. Birkebeinerritt så vel som sin 9. Birkebeinertrippel.

– Diagnosen har gjort at jeg har fått et annet perspektiv på livet. Jeg vet ikke om jeg dør i år eller om noen få år, men jeg skal i hvert fall nyte livet enn så lenge, sier Williksen.

I den sammenheng er Birken en form for medisin for 61-åringen fra Bærum: Birken og treningen og store doser frisk luft holder motet oppe og fokus borte fra sykdommen. 

– Jeg er glad i å sette meg mål, og fysisk aktivitet er terapi for meg. Når jeg er ute trener, løper, sykler eller går på ski, så glemmer jeg å gå og gruble på alt rundt sykdommen. Og så er jeg så glad i å være ute, og når jeg kommer inn igjen, så er det masse sånne gladhormoner som flyter rundt i kroppen. Da er jeg i en helt annen sinnsstemning, sier Williksen. Det hender dørstokken føles litt høy, og da er det fint å ha satt seg treningsmål. Det å ha alle 3 Birken-arrangementene å trene mot gjennom året gir en fin variasjon i treningen og gir det lille ekstra dyttet til å komme seg ut på dager man bare har lyst til å droppe treningen.

Fra sengeliggende til Birkebeiner 
Da Williksen fikk diagnosen uhelbredelig kreft i november 2021, ble livet snudd opp ned. Fra å være en sprek og aktiv birkebeiner, var hun blitt en kreftpasient med usikker fremtid. 

Etter operasjonen fulgte seks tøffe cellegiftkurer gjennom vinteren 2022. Da hun kom hjem fra sjukehuset til jul i 2021, var hun så avkreftet at hun ikke klarte å gå trappen opp til andre etasje i huset sitt. 

– Jeg måtte krype på alle fire for å komme opp til andre etasje, forteller hun. 

Med god støtte på hjemmebane, mange turer i skogen og faglig oppfølging på «Pusterommet», treningssenteret som stiftelsen Aktiv for kreft driver på flere norske sjukehus, har Williksen klart å bygge seg opp igjen.

– De sier at muskler er ferskvare, og det har jeg virkelig fått merke, sier hun, og gir Pusterommet mye av æren for at hun er der nå. 

– Pusterommet er et fantastisk tilbud. De har fysioterapeuter med kunnskap om kreft som er tilstede hver dag. De ga meg et tilrettelagt styrkeprogram og veiledning, som gjorde at jeg turte å ta i litt, uten å være redd for å gjøre noe feil. Etter hvert har hun også vært mye ute på turorientering. Og gå rundt i skogen ga god fysisk styrke og kondisjon. Å lete etter turorienteringsposter tok også fokus bort fra sykdommen og ble viktig mental terapi. Dette resulterte i at hun tok initiativ til å starte opp turorientering for kreftrammede tilknyttet Pusterommene i samarbeid med Aktiv mot kreft og Norges Orienteringsforbund. I fjor hadde de et pilotprosjekt sammen med noen få Pusterom. I år har de lansert et nasjonalt prosjekt takket være økonomisk støtte fra Gjensidigestiftelsen.

I fjor vinter stilte Williksen til start på Birkebeinerrennet, knapt et år etter operasjonen og cellegiftkurene. Det gjennomførte hun med stil, og opplevelsen ga mersmak. 

– Det føltes som å være på tur over Grønland. Jeg brukte åtte timer, men det ga meg et enormt kick å gjennomføre, sier hun. I år var målet å forbedre tiden, og det klarte hun med god margin.

Kastet seg på Birkebeinertrippelen
Etter suksessen i Birkebeinerrennet i fjor, satte hun seg som mål å klare Birkebeinerløpet. Og det ene førte til det andre, og så ble målet å fullføre Birkebeinerrittet og trippelen. Etter at rennet og løpet er gjennomført i år, er hun igjen klar for rittet og fullføre årets trippel.

To trofaste treningsvenninner betyr mye for at hun har klart å gjennomføre Birken-arrangementene. Vi har mye glede av å trene sammen, og de støtter og motiverer meg. Selv om de er mye sprekere enn meg, har de insistert på å løpe Birkebeinerløpet og sykle Birkebeinerrittet sammen med meg -Birkebeinerrennet har vi blitt enig om blir vanskelig å gå sammen. Jeg kaller dem støttekontaktene mine. Og så må jeg også berømme min snille mann, som har dratt meg rundt på mange treningsturer. Han kaller jeg «min klippe».

Syklet Norge på langs
I år har oppkjøringen til Birkebeinerrittet imidlertid vært alt annet enn rutine. I juni syklet hun nemlig 650 kilometer på en uke, som en del av venninneprosjektet «Norge på langs på sykkel». 

– Vi delte inn «Norge på langs» i fem etapper over fem år. I år syklet vi 5. og siste etappe, fra Hamar til Lindesnes. Etter at jeg på fjorårets etappe måtte bruke el-sykkel var jeg spent på om jeg i år ville klare å sykle på «vanlig» sykkel. Det var en stor seier både å klare det og ikke minst å fullføre sykkeleventyret «Nordkapp-Lindesnes».

I fjor var jeg spent på om jeg klarte å fullføre Birkebeinerrittet, og i år er målet å forbedre tiden fra i fjor.

Hva betyr Birken for deg? 
– Birken er flotte arrangementer. Selv om du tar deg ut helt og er dødssliten når du kommer til mål, så er det så mye positivitet rundt Birken. Det er masse glade mennesker, masse smil og heia og hyggelige kommentarer i og langs løypa, sier Williksen, og legger til: 

– Jeg har blitt veldig opptatt av at jeg skal samle opplevelser. Og det er slike opplevelser jeg vil samle.