Meny
Tilbake
Artikkelbilde
shadow shadow
Av Ingeborg Scheve Foto: Stefano Zatta 13.12.2017 13:33 - oppdatert 14.12.2017 12:12

Slik skøyter du Birken

I år lanserte Birken en egen fristilpulje i forbindelse med FredagsBirken. Over 500 deltok på den aller første utgaven, og tilbakemeldingene tyder på at tilbudet ble godt mottatt.

Stadig flere birkebeinere skøyter, og stadig flere ønsker seg også renn i fristil. Derfor lanserte Birken en egen pulje for fristil, som arrangeres i forbindelse med FredagsBirken Ski.

– Det er en fantastisk løype å skøyte, sier Simen Sveen.

Verdenscupløperen, som har fristiløvelsene på OL i Sør-Korea som hovedmål denne sesongen, er oppvokst med Sjusjøen og Birkebeinertraséen som treningsarena.

Mange grunner til å skøyte
Han synes tilbudet om fristil i Birken er en gavepakke til turløperne på flere plan, både når det gjelder selve opplevelsen og når det gjelder utstyr og smøring.

– Det er en vanvittig frihetsfølelse å danse av gårde over fjellviddene, og det terrenget som Birken går i, egner seg veldig godt til skøyting. Det er ikke veldig mange bratte motbakker, og derfor er det et fint renn for turløpere, sier Sveen.

Selv synes han strekningen fra Kvarstad og opp til toppen av Midtfjellet er den flotteste og mest spennende, men det er også av de mer krevende.

– Jeg syns det er skikkelig fint fra Kvarstad og oppover, for der er det mange lange og fine motbakker der jeg kan gå dobbeltdans nesten hele veien. Er du god til å skøyte kan du ta igjen mange her. Men fra toppen av Midtfjellet og utover mot Sjusjøen er det jo vanvittig flott utsikt da, så mange mener nok det er den fineste biten, sier han.

Sveen trekker også fram at fristil forenkler forberedelsene på utstyrssiden.

– Mange er jo bekymret for å treffe med smøring og ski på Birkebeinerrennet, og det blir langt enklere i fristil. Det hender at man har litt trå ski, men du bommer ikke sånn helt gæli på skøyteskiene. Og derfor er det jo også fint å ha skøyting å ty til som trening når det er kinkig føre å smøre for, sier Sveen.

54 km krever forberedelser
Når det gjelder treningen fram mot rennet, gjelder mye av det samme som for Birkebeinerrennet i klassisk stil: Du bør ha noen lengre turer i kroppen fram mot rennet. Løypa til fristilrennet er identisk med den tradisjonelle Birkebeinerrennet, og kravene til sekk og forberedelsene ditto.

– 54 kilometer er en real distanse, så du bør ha gått en del mil i løpet av vinteren. Trening til lange renn handler jo om å ha nok lange turer i løpet av sesongen, sier Sveen.

– Du kan gjerne gå både klassisk og fristil, men du bør ha en del lengre turer på skøyteskiene også, slik at du vet at du ikke har problemer med å skøyte lenge. Det kan føles litt tungt i starten, men etter hvert som teknikken sitter går det lettere, sier Sveen.

Teknikk er alfa-omega
Sveen understreker at teknikk er viktig for å få flyten og en god opplevelse. Derfor anbefaler han å få hjelp med teknikken i starten, slik at en ikke legger seg til dårlige vaner.

– Det er mange som kommer litt lavt med rompa. Da blir det en veldig stor påkjenning for framside lår, og da får du syra med en gang, sier han.

Sveens erfaring er at padling, altså teknikken for de bratteste motbakkene, er den mange sliter mest med å få inn. Dobbeltdans tar folk ofte lettere til, blant annet fordi denne delteknikken likner mye på klassisk staking.

– Men sliter du med å finne flyten, er det lurt å ta et kurs, og gjør det gjerne tidlig på sesongen, slik at du kommer godt i gang med effektiv og riktig teknikk.

Både langt og hardt
Mye handler om nok mengde, og i rolig tempo, slik at en har et godt utholdenhetsgrunnlag i bunn. I tillegg bør det legges inn noen tøffere økter. Av spesifikke hardøkter anbefaler Sveen en blanding av lange og halvlange intervaller.

– Jeg ville kjørt gode, lange intervaller på i3-intensitet, altså rett under og opp til syreterskel, der du holder konkurransefart for et renn på 54 kilometer. I tillegg kan du kjøre noen hardere økter også, spesifikt på skøyting, slik at du ser at teknikken sitter også i høy fart og når du pusher deg hardt, sier han, og forklarer at disse hardere dragene med fordel kan legges inn på slutten av hardøkta.

– En ting er å få til teknikken når du går rolig og er uthvilt. Men det er viktig at teknikken fungerer når du skal gå fort. Det er ofte da du begynner å kave i stedet for å gå effektivt, og da bruker du fryktelig mye krefter og blir bare mer sliten, sier han.

Legg grunnlaget på rulleski
Sveen anbefaler også å begynne skøytetreningen allerede i barmarksesongen.

– Rulleski er faktisk enda mer spesifikt i forhold til skøyting enn klassisk rulleskiteknikk er for klassisk. Du bruker veldig mange av de samme musklene og du bruker dem veldig likt som du gjør på snø, sier han, og understreker at det er viktig å gå uten staver både for teknikken og treningseffekten.

– Det er veldig nyttig å gå en del uten staver. Det tvinger deg til å gå effektivt og med gode skyv, og det er god styrketrening for beina, sier han.

Sveen trekker også fram at du fint kan trene rulleski sammen med treningskompiser som satser på Birkebeinerrennet i klassisk.

– Staking på rulleski er veldig likt dobbeltdans på skøyting, så det er veldig relevant trening, både for overkroppsstyrke og spesifikt mot skøyting, sier han.

Les mer om FredagBirken Fri teknikk

 

load articles
Generalsponsor:
Webkamera
Webkamera