Meny
Tilbake
Artikkelbilde
shadow shadow
Tekst og foto: Team Sport 1 Skinstad 09.10.2017 08:00 - oppdatert 09.10.2017 08:00

Ikke glem den gode langturen

Vi er i den lengste perioden uten birkebeinerarrangementer, og nå har man tid til å legge grunnlaget for all moroa som venter i vinter.

I magasinet Birken, og i de aller fleste andre magasiner, nettsider og bøker om trening og fysisk aktivitet, finnes det ingen grenser for hvor mange tips det er mulig å plukke opp. Det vies ofte mye plass til de tøffe øktene – intervaller, styrketrening og enkle triks for å toppe formen. Joda, det stemmer for så vidt at hard og tøff trening har større effekt enn rolig trening, om øktene varer like lenge, eller kort, om du vil.

Men, visste du at rundt 90 prosent av all utholdenhetstrening som legges ned av verdens beste langrennsløpere er rolig trening? Det er nemlig ikke sånn at hver eneste økt er knallhard. Disse øktene er heller unntakene enn regelen. Derfor ønsker vi i Team Sport 1 Skinstad å slå et slag for den gode, rolige langturen.

I henhold til Olympiatoppens intensitetsskala, er det intensitetssone 1 og 2 som representerer den rolige treningen. Dette er trening der pulsen befinner seg i området mellom 60 og 82 prosent av makspuls. Deretter følger sone 3, fra 82 til 87 prosent av makspuls, som brukes til langintervaller og kontrollerte distanseøkter opp mot terskel. Sone 4 og 5, som strekker seg fra 87 til 97 prosent av makspuls, representerer den tøffeste treningen, der du er over den anaerobe terskelen og kroppen produserer mer melkesyre enn du klarer å få bort.

En fellesnevner hos topptrente utholdenhetsutøvere, er at mesteparten av all trening gjennomføres i sone 1 og 2. Dette er trening som ikke koster mer enn at man kan prate underveis, og varigheten på slike økter er gjerne halvannen til fem timer, avhengig av idretten. Det er dette som er grunnmuren i treningsarbeidet, øktene som legger til rette for at du skal få størst mulig utbytte av de tøffeste øktene.

Folk flest vil oppnå samme treningseffekt uten at det i det hele tatt føles som trening, i såkalt pratetempo, der man på ingen måte må hive etter pusten eller kjenne melkesyra presse på i lårene. Den gode langturen skal ikke være vond. Den skal først og fremst være lang, og det er varigheten på økta som skal gjøre at man kjenner at man har trent når man er ferdig.

Så lenge du er i aktivitet, enten man går i fjellet på jakt, på bærplukking eller med minstemann i bæremeis, og man kjenner hjertet pumper og du blir svett på ryggen, påfører du hjerte og blodårer, og muskler, celler og nervesystem en belastning som gjør at kroppen vil utvikle seg. Hva du gjør, velger du selv, enten det er å gå, jogge, sykle, gå på rulleski eller ski. Det viktigste med den gode langturen er at du holder på en god stund, og at du ikke sliter deg helt ut mens du gjør det.

Høsten og førvinteren er lang, og byr på mange gode langturmuligheter. Det er lenge til Birkebeinerrennet, så du har god tid til de gode langturene, og før den tid skal vi alltids få hjulpet deg med å toppe formen før du står på start på Tingstadjordet.

load articles
Webkamera
Webkamera