Meny
Tilbake
Artikkelbilde
shadow shadow
Tekst: Rolf Rønning Foto: Geir Olsen 14.12.2015 13:14 - oppdatert 15.12.2016 13:33

Er du typisk Birkebeiner?

Hva kjennetegner egentlig en Birkebeiner? Vi har spurt dere, og her får dere svaret.

I 2010 gjennomførte vi deltakerundersøkelser både for rennet og rittet. Disse viste at gjennomsnittsbirkebeineren har en livsstil med vekt på jevn, og ganske moderat trening, friluftsliv og med plass til mange andre interesser. En betydelig del av deltakerne var også engasjert i treningsarbeid for andre.

"En lektor i videregående skole er mer typisk for Birkebeinerne enn alfahanner i næringslivet som går på under tre timer."

Når har vi gjort en ny undersøkelse - både for å se mulige endringer over tid, og fordi det synes å være betydelig interesse for hvem Birkebeinerne er. Mange av hovedfunnene fra tidligere undersøkelser bekreftes, mens det er noen forskyvninger.

Så.. Er du en typisk Birkebeiner?

Dette sier resultatene fra undersøkelsen: 
Vi kan dele opp deltakerne i tre hovedgrupper:

1) De som prøver seg og går for første gang. Det var 27%, og det samme som sist. Langt færre sa de hadde gått to ganger nå, noe som kan ses i sammenheng med at rennet ble avlyst i 2014. 18% av de som gikk for første gang greide merket. På den andre sida er det 20% som har gått fra fem til ti ganger uten å få merket.

2) Merkesamlerne er en viktig og synlig gruppe i Birken. Resultatene kan være viktige nok, men for mange er dagen reddet hvis de greier merket. For mange her er Birken treningsmålet og de er Birken-lojale fordi de ønsker seg flere merker.

3) Konkurranseløperne er en ganske stor gruppe. De mest synlige er eliten som deltar i World Cupen for langløpere og som får sin del av fjernsynsdekningen. Men det er en stor skog av gode langrennsløpere som går nesten like fort som eliten og som dominerer i aldersbestemte klasser langt oppover i årgangene. Birken er NM for turløperne, men også en skikkelig test for dem som går aktivt ellers om vinteren.

I lokalaviser er det etter rennet ofte oppslag med veteraner som har gått mange ganger, og fått et merke til. Men totalt sett er veteranene en liten gruppe. Det er bare 45% som har gått mer enn fire ganger. Og det er under 10% som har 10 merker eller mer.

Deltakerne er ellers gode ambassadører for rennet; 56% oppgir at de har fått andre til å gå.

fra startstreken på birkebeinerrennet 2015

Akademisert og urbanisert
Mens langrennhistorien, formidlet av Thor Gotaas og andre, er full av historier om tømmerhoggere som kom rett fra skogen og gikk fra alle, så kan vi nå slå fast at langrenn er blitt både akademisert og urbanisert.

Hele 74% oppgir å ha høyere utdanning (ned fra 77%). Tre av ti bor i byer med mer enn 100 000 innbyggere, og 43% er fra Oslo/ Akershus. Her har det vært en nedgang fra 2010 (da var det 50%), mens «arrangørfylkene» Hedmark og Oppland har økt sin andel.

Det er de middelaldrende mennene som dominerer deltakerlista, seks av ti deltakere er i gruppa 40-60, og fire av fem er menn.

Merket er viktig
For flertallet av deltakerne er det ikke nok bare å ha deltatt. Nesten halvparten sier at det å klare merket er viktig, altså langt flere enn de som er i merkesamler-gruppa. To av tre sier at resultatet er viktig, og det er en oppgang fra 56%. Og dette er likt for begge kjønn, uavhengig av alder, utdanning og inntekt.

Så i Birken-sammenheng er det ikke grunnlag for å påstå at konkurranseelementet avtar med åra. Det ser ut til å vare til en blir alene i klassen.

Birken er en snakkis
Dere snakker om Birken på arbeidsplassene; 2/ 3 sier at den diskuteres der, og nesten halvparten sier at Birkenresultatet gir anerkjennelse på arbeidsplassen. Mange oppgir også at det er andre fra samme arbeidsplass som deltar. Sagt på markedsføringsspråk, så er Birken en god merkevare. For mange er den Rennet med stor bokstav, også er kjent for dem som ikke deltar sjøl.

Å være Birkebeiner er en livsstil
Vi konkluderte etter 2010 undersøkelsen at det å være Birkebeiner for mange var en livsstil. Denne konklusjonen gjelder enda. Birkebeinerne trener jevnt og variert året rundt. 90% går regelmessig på ski, og 75% driver med løping.

Men alt med måte; ¾ trener en time per dag, eller mindre, i gjennomsnitt. Med et par lengre turer blir det 4-5 dager i uka. Det er fortsatt over minimum anbefalt aktivitetsnivå, men slett ikke ekstremt. Det moderate understrekes ved 83% oppgir at de går ni mil eller mindre på ski i februar og mars.

Livsstilpoenget understrekes ved at svært mange er opptatt av friluftsliv, og nesten 60% oppgir at de kan trene 15 min. eller mindre hjemmefra. Det er ikke urimelig å anta at treningsmulighetene har påvirket bostedsvalget for noen.

Når hele 86% oppgir at de har birkebeinere i sin omgangskrets, og også familiemedlemmer og kolleger som går, og nesten 30 % oppgir at de drar på ferie for å trene, så understreker det at det å være birkebeiner også bestemmer en del andre valg. Men hverdagen har fortsatt plass til mye annet enn ski og trening.

 

Tekstforfatter Rolf Rønning har hatt ansvar for, sammen med Birken å lage og analysere deltakerundersøkelsene i 2010, 2011 og nå i 2015.

load articles
Generalsponsor:
Webkamera
Webkamera